Registrering av kjøretøy

Det eldste motorvognregisteret dekker perioden 1899-1926 og inneholder kjøretøy som var registrert av Oslo politistasjon. Ettersom de første bilene som ble innført kom gjennom Oslo, så er landets eldste biler å finne her. Registeret består av to protokoller som er skannet og publisert på Digitalarkivet. Registrene inneholder teknisk informasjon om kjøretøyene og informasjon om eiere. Disse er å betrakte som forløpere til dagens vognkort. Motorvognsregistre ble også ført av andre politistasjoner, men de er dessverre dårlig bevart. De motorvognsregistre som finnes ligger enten i politiarkivene eller i vegkontorenes arkiv i statsarkivene.

I noen statsarkiver finnes utdrag av hovedmotorvognregisteret, og i noen tilfeller kan det også eksistere alfabetiske navneregistre til motorvognregistrene. Det kan også finnes ”Kjennetegnsprotokoller”. Disse er ført kronologisk, og kan være inndelt i type kjøretøy. Du kan søke på Arkivportalen i arkivene etter vegkontor og politi for å se hva som finnes i de ulike statsarkivene.

Vegkontorene begynte å føre registreringskort for kjøretøy i 1913. Noen statsarkiv har mottatt disse registreringskortene, men mange steder ligger de fortsatt igjen på vegkontorene.

Kortene inneholder tekniske opplysninger om for eksempel fabrikkmerke, understellsnummer, årsmodell, antall sitteplasser, antall sylindre, akseltrykk m.m. Fra 1920-tallet ble det også skrevet en kontrollrapport på baksiden som viser når og hva som er blitt kontrollert. Dessuten inneholder kortene som regel informasjon om eier og kjennemerket tildelt av politiet.

Registreringskortene er enten sortert på bilens registreringsnummer, avregistreringsdato eller navn på eier. Om du ikke har registreringsnummer kan du få det opplyst fra Statens vegvesen dersom du har understellsnummer/chassinummer på bilen du er interessert i. Dato for når bilen ble avregistrert skal du kunne få opplyst hos politiet eller Biltilsynet, som fører eierkort og motorvognregistre over alle kjøretøy, registrert på eiers navn.

På registreringskortet skulle informasjon om kjøretøyet oppdateres etter hvert som det var endringer for eksempel i eierforhold, kjennemerke eller godkjenning. Når skiltene for kjøretøyet ble innlevert, skulle registerkortet arkiveres. Hvis et kjøretøy ble solgt til et annet politidistrikt og fikk et annet kjennemerke, skulle et nytt kort skrives ut, og det gamle arkiveres. Dessverre har ikke dette alltid vært gjennomført, og det var ikke uvanlig at det gamle registerkortet enten ble sendt til det nye distriktet, eller at kjennemerke- og eieropplysninger ble skrapet vekk og erstattet av nye. Ved noen kontorer har kortene dessverre gått tapt.

Enkelte statsarkiv har også tatt imot andre registreringspapirer, og disse kan være arkivert på kjennemerke. Det kan være de opprinnelige anmeldelsesskjema og dokument som handler om kjøp og godkjenning av kjøretøyet.

Av og til kan man finne eldre søknader om kjøretillatelse i amtmanns-, senere fylkesmannsarkivene, og politiarkivene. Disse finnes i statsarkivene. Søknadene om kjøretillatelse inneholder som regel detaljerte beskrivelser av motorvognen, hvordan den var testet, hvilken bruk den skulle ha osv. Tegninger kan også ligge vedlagt.

Politiet i byene og amtmannen på landsbygda skulle fram til 1912 føre kontroll med motorvogner og sjåfører, samt gi kjøretillatelse. I perioden 1912-1967 hadde politiet ansvar for de oppgavene også for landsbygda. Politiet og amtmannen har overført det meste av sine arkiver vedrørende bilregistrering til Vegvesenet, men av og til kan søknadene om kjøretillatelse ligge igjen i amts- og politiarkivene.