Skeiv historie – Helsearkiver, offentlig helsevesen

Det offentlige helsevesenet i Norge har gradvis blitt utbygd. Sunnhetsloven av 1860 var starten på et organisert helsevesen med lokal forankring og høy grad av selvstendighet. Siden homofili ble regulert av straffelovgivningen ble det sett på som en kriminell handling, og ikke kun som en sykdom. Fra slutten av 1800-tallet vil det likevel kunne finnes spredte opplysninger om enkeltpersoner i helsearkiver. Ettersom arbeidet med avkriminalisering av homofili skred frem, ble også helsevesenet i større grad involvert i diskusjonen.  

Det offentlige helsevesenet har hatt ulik organisering, og relevante arkivskapere innen helse kan være: 

• Distriktslege/helseråd
• Helsestasjoner/helsesøster
• Psykiatriske sykehus
• Somatiske sykehus

Administrative enheter: 

• Kommunelege
• Fylkeslege
• Helseforetak
• Helsedirektoratet
• Helse- og omsorgsdepartementet

Arkivmaterialet i helsevesenet er inndelt i pasientjournaler og mer generell korrespondanse med retningslinjer for behandling, drift osv. Ansvaret for de ulike behandlingsrettede enhetene har vekslet mellom ulike forvaltningsnivåer (kommune, fylkeskommune og stat). 

Informasjon i helsearkiver er som regel underlagt taushetsplikt. Når det gjelder opplysninger i pasientjournaler, finner vi taushetspliktsbestemmelsene i helselovgivningen (pasientjournalloven, helseregisterloven, helsepersonelloven), mens i administrative dokumenter og forvaltningssaker, er personopplysninger omfattet av taushetsplikten i forvaltningsloven. Forskere kan få tilgang dersom de har et godkjent forskningsprosjekt. I prosjekter som omfattes av helseforskningsloven, forutsettes godkjenning av Regionaletisk komité (REK). Privatpersoner vil sjelden få tilgang til annen informasjon enn den som er relevant for egen helse. Dersom en er ute etter generell informasjon om behandlingstilbud, generelle oppfatninger i helsevesenet om homofili osv., kan det være relevant å lete i rundskriv og korrespondanse fra overordnede etater (direktorat, departement). Saksbehandlingen på departements- og direktoratsnivå gjenfinnes ofte hos underliggende organer i form av instrukser og rundskriv. 

Det er krevende å finne opplysninger om skeiv historie/homofili. Ofte bør man ha et navn, dato eller et årstall å gå etter. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å søke i avisene ved Nasjonalbiblioteket for så å prøve å finne referanser som kan benyttes i videre arkivsøk. Her kan man for eksempel søke etter paragraf 213 eller begrepene homo eller homofil, og koble opplysninger fra saker om straff med mulig behandling i helsevesenet.  En må gjerne følge en “tråd” fra ett arkiv til et annet om man har et saksfelt eller person man leter etter opplysninger om. 

Man bør også være oppmerksom på at deler av de offentlige helsearkivene ikke har blitt ordnet på stykknivå, det vil si arkivboks eller protokoll. Dermed vil arkivkatalogen kun være beskrevet på et overordnet nivå på Arkivportalen. Det må også presiseres at det er kun arkiver som er avlevert til en arkivinstitusjon som vil fremgå på arkivportalen.no.