Separasjon og skilsmisse

Er saken yngre enn ca. 25-30 år, må du kontakte statsforvalteren – eller den aktuelle tingretten hvis saken ble avgjort ved dom. Saker som er så nye, er normalt ikke avlevert til Arkivverket. 

Er saken eldre enn ca. 25-30 år, kan du sende oss en søknad om innsyn til Arkivverket:

Saker under 100 år kan være underlagt taushetsplikt. Saker som er eldre enn 100 år er fritt tilgjengelig både på lesesal og på nett. Følg instruksene i punkt 2 til 4. Les også om sperret innhold på Digitalarkivet. 

Du har selv adgang til å finne skilsmissesaker når de er eldre enn 100 år. Orientering om kildene og bruk av arkivmateriale på Digitalarkivet eller på lesesalene våre, finner du nedenfor.

Les håndbøkene og veiledningene våre og gå til Arkivportalen for å finne ut hva som finnes for den tiden og de stedene du vil utforske. Det er mulig å søke forskerinnsyn i nyere arkivmateriale som er sperret av personvernhensyn.

I forkant av en skilsmisse kan partene være forpliktet til å gjennomføre en megling. Ifølge Norske lov 1687 skulle presten og medhjelperne megle når ektefeller var uforlikte uten rimelig grunn. 

Etter at forliksvesenet ble etablert i 1797, fikk forlikskommisjonene også i oppgave å bidra til forlik mellom stridende ektefeller. Men kommisjonene kunne ikke innvilge separasjon eller skilsmisse. 

I praksis er det sjelden man finner referater eller opplysninger om megling i arkiver fra 1800-tallet og tidligere. 

Gjennom 1900-tallet var det fremdeles slik at partene kunne prøve megling enten hos prest eller forliksrådet. I prestearkivene finnes det ofte egne meglingsprotokoller fra de siste tiårene, men mye av dette vil være unntatt offentlighet. 

Før 1800-tallet ble skilsmisse ved bevilling utstedt formelt av «Kongen». Men det var Danske kanselli som fikk søknaden, behandlet den, la den fram for kongen og sendte ut svarbrevet, det vil si kongebrevet. 

For perioden 1819-1960 finnes opplysninger om skilsmisser ved bevilling i arkivet etter Justisdepartementet i Riksarkivet. Opplysninger kan finnes både i en protokoll (journal) hvor saken er registrert, og i en saksmappe med selve dokumentene. 

For 1800- og 1900-tallet finnes slike opplysninger også i arkivene etter amtmenn/fylkesmenn i statsarkivene. 

Siden amtmenn/fylkesmenn var mellomledd mellom søker og departement, kan opplysninger/dokumenter i en og samme sak finnes i begge arkiver. Så hvis du vil være grundig, er det lurt å undersøke arkivene både sentralt og lokalt.

Fram til 1797 ble separasjons- og skilsmissesakene behandlet av en kirkelig domstol. Den gikk under flere navn, særlig Kapittelretten, Tamperretten og Konsistorialretten. Domstolen var knyttet til bispeembetenes domkapittel. Protokollene etter domstolen finnes i de statsarkivene som oppbevarer arkiv etter biskopene og domkapitlene fram til 1797. Noen av protokollene er digitalisert. 

Etter 1797 finnes opplysninger om skilsmisser ved dom i de sivile domstolenes arkiver i statsarkivene. Der finnes både dommer (domsprotokoller) og saksdokumenter blant sivile saker i arkivene etter sorenskrivere/tingretter og byfogder/byretter. 

I separasjons- og skilsmissesaker kan man i flere tilfeller finne søknaden, med eller uten begrunnelse, og bevillingen – eller eventuelt avslaget. Hvis det ble rettssak og dom, kan det finnes mange opplysninger om parets samliv. 

Hva eller hvor mye som finnes, avhenger ikke nødvendigvis av tidsperioden for saken. For eksempel kan det være mange opplysninger om samlivet i domssaker fra 1700-tallet, mens det kan være svært sparsomt med informasjon i bevillingssaker fra 1900-tallet. 

I domssaker fra 1600- og 1700-tallet er det særlig tre skilsmissegrunner som går igjen. Den ene er utroskap. Den andre er impotens. Den tredje er at den ene ektefellen, som regel mannen, har vært borte i flere år uten at man vet hvor. Dette var gyldige grunner ifølge Norske lov 1687, men måtte bevises i en domstol. 

Fra 1800-tallet kom flere forhold inn i bildet i skilsmissesøknader, blant annet alkoholisme og vold. I skilsmissesaker fra 1900-tallet kan det finnes informasjon om for eksempel barnevernssaker, adopsjon, barnefordeling og samværsrett. 

Sjekk Danske kansellis utgående brev. De åpne brevene er ført i protokoller kalt registre. De lukkede brevene (missivene) er ført i protokoller kalt tegnelser. Alle finnes på Digitalarkivet frem til og med 1799. 

Sjekk arkivet etter Justisdepartementet i Riksarkivet. 

Sjekk arkivet etter vedkommende amtmann/fylkesmann i det aktuelle statsarkivet. 

Før 1949 finnes bevillingsbrevene i Justisdepartementets arkiv, mens øvrige saksdokumenter (av og til også et eksemplar av bevillingsbrevet) er i arkivene etter amtmenn/fylkesmenn. 

Etter 1949 finnes både bevillingsbrevet og øvrige dokumenter i skilsmissesakene i fylkesmennenes arkiver. I Justisdepartementets arkiv er det i hovedsak dokumenter om klager i skilsmissesaker, samt skilsmisser relatert til utlandet, som man finner i denne perioden. 

I mange tilfeller må du først slå opp i det aktuelle registeret (journalen) for å finne journalnummeret på saken. Deretter kan det være lettere å finne selve saken/dokumentene, som er arkivert etter journalnummer. 

I journalene kan det finnes alfabetiske avsenderregistre som gjør det enklere å lete. 

Sjekk forhandlings-/domsprotokollene for vedkommende domkapittel/konsistorialrett i det aktuelle statsarkivet. 

Protokollene for Bergen domkapittel finnes på Digitalarkivet

Det samme gjelder noen protokoller for Kristiansand domkapittel og Oslo domkapittel

Sjekk sivile saker (A-saker) i arkivet etter vedkommende sorenskriverembete/byfogd i det aktuelle statsarkivet. Husk at noen saker kan ha blitt anket til en høyere domstol.