Hvordan så huset ut?

Kart- og tegningssamlinger

I Arkivverket finnes flere samlinger med gamle kart og tegninger som hovedsakelig er tatt ut av forskjellige offentlige arkiver. Der ligger det f.eks. tegninger av embetsgårder og stasjonsbygninger, men du kan også finne prospekter av byer med hus inntegnet.

Les mer om kart- og tegningssamlingene. 

Privatarkiv

Arkivverket oppbevarer mange privatarkiv etter arkitekter, og disse inneholder tegninger av bygninger og i blant også av interiører og møbler.

Ett av dem er Bøndenes bygningskontor som arbeidet for «en bedre, en mer praktisk og vakrere bebyggelse i norske bygder.» Hovedkontoret lå i Oslo, og et distriktskontor ble åpnet i Trondheim i 1953. Ved siden av vanlig gårdsbebyggelse arbeidet det med kjøkkeninnredning og tegning av peiser, og det ga også fargeforslag til bygninger.

Arkivet etter hovedkontoret er ikke avlevert til Arkivverket, men Trondheimskontorets arkiv ligger i Statsarkivet i Trondheim. Arkivet inneholder flere fine eksempler på fargebruk. Det består hovedsakelig av byggesaker fra de forskjellige oppdragene, arkivert alfabetisk på oppdragsgiver.

Kommunale byggesaksarkiver

Det finnes byggesaksarkiver hos de fleste kommuner. I disse kan det finnes tegninger av boliger, inkludert plan- og fasadetegninger, i tillegg til at det også finnes søknader og korrespondanse. Merk at arkivene kun inneholder dokumentasjon av det som var søknadspliktig, og at det dermed ikke nødvendigvis finnes tegninger som viser alle endringer fra boligen ble bygget til i dag. De ulike kommunene kan også ha andre arkiver som inneholder bygg- og eiendomsinformasjon. Mange kommuner har lagt ut byggesaksmappene på nett.

Branntakster

For deg som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert, er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan du finne opplysninger om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer, skorsteiner, vinduer og dører, samt om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en oppfatning av hvordan huset så ut.

I 1767 ble det påbudt å brannforsikre hus i kjøpstedene, og alle hus skulle så takseres hvert 10. år. Huseiere på landet hadde også anledning til å la sine hus brannforsikre, men det var stort sett embetsgårder som ble forsikret, ikke vanlige bondegårder.

Branntakstforretninger finnes i to eksemplarer, ett i statsarkivene og en gjenpart ligger i Riksarkivet. Der ligger materialet for 1767-1814 i Brannforsikringskontoret i Kommersekollegiet. Deretter, fram til ca. 1845, finnes det forsikringsprotokoller for byene i Brannforsikringskontoret i Finansdepartementet.

Fra 1846 ble det vanlig å brannforsikre bygninger også på landet, selv om det fortsatt var frivillig. Branntakstene ble ført av magistrat eller byfogd i byene og av lensmannen på landsbygda på vegne av Norges Brannkasse. Disse protokollene ligger i statsarkivene, men utskrifter av dem kan finnes i Norges Brannkasses arkiv i Riksarkivet. Disse utskriftene er imidlertid i så dårlig forfatning at de er sperret for utlån, men en del av materialet, både fra statsarkivene og Riksarkivet, er tilgjengelig på Digitalarkivet. 

De eldste branntakstforretningene er ganske summariske, men på 1800-tallet blir beskrivelsen av husene mer detaljert. Fra 1890 kunne bygninger på landet som var av begrenset verdi, takseres i forenklede ferdigtrykte skjemaer – såkalte skjematakster. Ikke alle branntakstprotokoller har gode registre, og det kan ofte være tidkrevende å finne fram i dem. Et tips er å begynne å søke i de nyere bøkene, disse er mest oversiktlige. Her får du henvisning til forrige holdte branntakst, og du kan på den måten arbeide deg bakover i tid.

Til en del branntakstprotokoller er det laget registre som ligger bakerst på oversikten i Digitalarkivet.

Embetsgårder

Fra 1600-tallet og langt ut på 1800-tallet var det vanlig at embetsmenn hadde bolig i tilknytning til sitt kontor. Boligen var en del av lønnen, og embetsmannen hadde ansvar for vedlikeholdet. Boligen ble jevnlig inspisert av arbeidsgiveren og teknisk kyndige personer. Du kan derfor finne ganske mye kildemateriale om embetsboliger.

Amtmannen/fylkesmannen hadde overoppsyn med embetsgårdene. I deres arkiv, som ligger i statsarkivene, kan du finne synsforretninger og andre opplysninger om for eks. fogde- og sorenskrivergårder. Du vil naturligvis også finne opplysninger om amtmannens/fylkesmannens egen embetsgård her.

Prestegårder

I sogneprestarkivene i statsarkivene vil du kunne finne opplysninger om prestegårder, noen ganger også om kapellan- og klokkergårder og andre gårder som lå til presteembetet. De fleste prestearkiver inneholder en rekke syns- og takstforretninger som beskriver husene på prestegården og deres tilstand. Disse kan enkelte steder gå tilbake til 1700-tallet. Du kan ellers finne korrespondanse og regnskap i forbindelse med vedlikeholdet. I forbindelse med nybygg og større endringer, vil du ofte også finne tegninger.

Ordningen med lokale prestegårdstilsyn og en synsstyrer for ett eller flere prosti, opphørte fra 1999, og arkivene etter Prestegårdstilsynet blir etter hvert avlevert til statsarkivene. Arkivene dekker i hovedsak tidsrommet 1925-1999 og inneholder synsforretninger, korrespondanse og noe regnskap i forbindelse med vedlikehold, nybygg og ombygging, ofte med vedlagte kart og tegninger.

I 1. prestegårdskontor (1824-1919) og 2. prestegårdskontor (1919-1960) i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet er det også en rekke opplysninger om den enkelte prestegård. I Håndbok for Riksarkivet s. 92-94 kan du lese mer om hva du kan finne der.

Kirker

Bygging og reparasjon av kirker ble som regel startet på kommunalt initiativ. Deretter ble byggesaken behandlet av Stiftsdireksjonen, og derfra gikk den til Kirkedepartementet, som fattet beslutning.

Arkivmateriale som korrespondanse, tegninger, saksdokumenter m.m. kan derfor finnes framfor alt i kommunestyrearkiv og kirkevergearkiv i kommunene, samt i departementets arkiv som avleveres til Riksarkivet. Tegninger ligger normalt i kirkevergens arkiv, men man skal være klar over at det ofte ble benyttet standardtegninger når det gjelder kirker. I departementsarkivene i Riksarkivet finner du ofte den mest samlede dokumentasjonen, men få tegninger. Stiftsdireksjonen var et mellomledd i byggeprosessen og har som regel ikke bevart annet materiale enn det som finnes nedtegnet i journaler og kopibøker.

I preste- og prostearkivene i statsarkivene kan du finne tegninger av kirkens interiør.

Opplysninger om inventar i og reparasjoner av kirkene på 1600-tallet kan du finne i kirkeregnskapene i Riksarkivet. Det finnes også slike opplysninger i kirkestoler og -regnskap i preste-, bispe-, stifts- og amtsarkiv i statsarkivene.

Riksantikvarens arkiv med mange kirketegninger er deponert i Riksarkivet, men du må henvende seg til Riksantikvaren for nærmere opplysninger derfra.

Opplysninger i tingbøker og skifteprotokoller

Tingbøker er en av de eldste kildene som kan fortelle om hvordan et hus så ut. De går tilbake til 1600-tallet. Tingbøker inneholder dommer og referat fra tingsamlingene. Tvister om hus finnes sjelden der, men en kan finne indirekte opplysninger om hus i mange slags saker. I vitneutsagn kan en finne detaljer om rom og innbo som ikke kommer fram i andre kilder. Å søke etter materiale om et bestemt hus i tingbøkene vil være som å lete etter «nåla i høystakken», men en systematisk gjennomgang av tingbøker kan avdekke mye interessant bygningshistorisk materiale. I tingbøker fra 1700- og 1800-tallet kan en også finne besiktigelser av hus og takster, f.eks. i forbindelse med brannforsikring eller opptak av lån.

Tingbøkene inngår i arkivene etter sorenskriverembetene. Statsarkivene har laget åstedsregistre over de sakene som gjelder fast eiendom i de eldste tingbøkene. Disse er ordnet etter gårdsnavn, og her vil også takster være registrert.

Også i skifteprotokollene i sorenskriverarkivene vil du kunne finne opplysninger om antall hus på en gård og om rom, vinduer og ovner. 

Opplysninger i skattelister

I forbindelse med bygningsskatten av 1802 ble det satt opp protokoller med oppmåling av alle hus i byene. De ligger i Rentekammerets realistisk ordnete avdeling i Riksarkivet, og det er en oversikt over dem på Arkivportalen.

I serien med byregnskap i Riksarkivet ligger det materiale i forbindelse med ildstedsskattene av 1699 og 1812. Den siste inneholder opplysninger om størrelsen på rom som var forsynt med ildsted, men den var altså bare for byene.

Opplysninger i folketellinger 

Til folketellingen 1900 for byene ble det ført separate huslister. Der framgår en del fakta om selve huset, som antall etasjer og rom, hva rommene ble brukt til, om det fantes kjøkken og wc, om alle rom var bebodde, om det fantes sidebygninger osv. Huslistene er ikke lagt ut på Digitalarkivet, men de kan bestilles fram i original i statsarkivene.

I folketellingen 1910 kommer mange av disse opplysningene fram i den digitaliserte utgaven på Digitalarkivet når du trykker deg videre inn på bosted etter å ha søkt opp personen.

Kommunearkiver

Det kan også være opplysninger om bygninger i de kommunale arkivene, i arkivene etter bygningskommisjonene samt i det nyere byggesaksarkivet.

Fotografier inngår ofte som en naturlig del av et arkiv, og de kan derfor finnes spredt i mange arkiver rundt om i Arkivverket. I arkiver etter offentlige og private institusjoner som sykehus, skoler, fengsler etc. kan du ofte finne fotografier av bygningen. I mange tilfeller er ikke fotografiene registrert på et slikt detaljnivå at du kan søke på gateadresse eller gårds- og bruksnumme

Statsarkivet i Stavanger har som eneste statsarkiv fylkesansvar for fotografier, og oppbevarer mange godt registrerte bilder av bygninger i Rogaland.

I arkivet etter Riksantikvaren, som er deponert i Riksarkivet, finnes det et stort antall fotografier av bygninger. Henvendelser om dette materialet skal rettes til Riksantikvaren.

På Arkivverkets digitale fotoarkiv kan du søke deg frem til steder og motiver fra hele Norge.