Privatarkiver er arkiver som er skapt i privat sektor. Privatarkiver er en uensartet gruppe arkiver med store innbyrdes forskjeller, både når det gjelder opphav, omfang og struktur. Det er derfor praktisk å dele privatarkivene inn i forskjellige kategorier etter arkivskaper.
Privat eiendom
Private aktører er ikke lovpålagt å ta vare på sine arkiver, eller avlevere dem til en arkivinstitusjon. Bevaring av privatarkiver er derfor basert på frivillige avtaler mellom eierne og en arkivinstitusjon. Arkivverket har en forpliktelse til å ta vare på privatarkiver med betydning for vår historie og selvforståelse. Les mer om vårt arbeid med bevaring av privatarkiver.
Vanlige hovedkategorier privatarkiver er:
Noen privatpersoner har offentlige eller private verv, og kan danne svært omfattende arkiver med korrespondanse, sakarkiv og spesialserier. De fleste personarkivene er likevel av mindre omfang, og er ikke blitt til gjennom en systematisk arkivdanningsprosess. Ikke sjelden inneholder de materiale som er skapt av flere personer.
Eksempler:
- Otto og Marie Blehr 1868-1940 (Riksarkivet)
- Aslak Nils Sara arkiiva 1957-1986 (Samisk arkiv)
- Hans Landstad 1864-1884 (Stavanger)
- Vidkun Quisling 1890-1945 (Riksarkivet)
Dette er arkiver etter organisasjoner, lag og foreninger og alle slags sammenslutninger av mennesker som arbeider for å fremme felles interesser eller felles mål. Politiske partier, fagforeninger, kampanjeorganisasjoner hører med her. Organisasjoner kan være landsomfattende, regionale eller lokale. Det er ganske vanlig at lokale organisasjonsledd er underlagt de sentrale. Lokal og regionale ledd med eget styre, årsmøte og økonomi er vanligvis å anse som selvstendige arkivskapere.
Eksempler:
- Vestoppland Yrkes- og Husstellærerlag 1930-1976 (Hamar)
- Det Norske Studentersamfund 1813-2000 (Riksarkivet)
- Norges Handikapforbund Trondheim 1943-1999 (Trondheim)
- Indtrønderlagets sangkor 1923-1986 (Trondheim)
Bedriftsarkiver brukes som en samlebetegnelse for arkiver etter all slags næringsvirksomhet. De varierer veldig, fra en enkelt kundeprotokoll til arkiver på flere hundre hyllemeter. Arkiver etter statsforetak og andre statlig eller kommunalt eide selskaper som ikke er forvaltningsbedrifter, regnes som bedriftsarkiver. Et gårdsarkiv som er mer enn løsrevne enkeltdokumenter, kan også regnes som et bedriftsarkiv.
Eksempler:
- M.W. Holmboe & sønn 1838-1922 (Tromsø)
- Heisteins Rederi 1885-1972 (Kristiansand)
- Esso Norge A/S1946-2003 (Stavanger)
- J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1838-1993 (Riksarkivet)
En institusjon kan være offentlig eller privat. Private institusjoner har gjerne en samfunnsmessig eller offentlig karakter, og de kan ha ansvar for å utføre oppgaver som vanligvis gjøres av det offentlige. Private skoler, barnehager, skoler og aldershjem er eksempler på institusjoner som danner privatarkiv.
Eksempler:
- Tanks skole 1850-1930 (Bergen byarkiv)
- Larvik hospital 1794-1985 (Kongsberg)
- Jessheim tuberkulosehjem 1913-1960 (Oslo)
- Gram og Pedersens Fødselsklinikk 1929-1955 (Riksarkivet)
Begrepet samling kan beskrive en type arkiver som ikke har oppstått gjennom noen egentlig arkivdanningsprosess. En samling kan være resultat av arkivskaperens interesse for et spesielt tema, og kan da bestå av dokumenter (fotografier, kart, tegninger og annet) som enten er kopiert eller fjernet fra de arkivene som de opprinnelig har tilhørt. Et slekts- eller familiearkiv består som regel av materiale etter mange arkivskapere som er holdt samlet gjennom flere generasjoner, og kan derfor regnes som en samling.
Eksempler:
- Personalia. Samling 1600-1957 (Oslo)
- Åker i Vang, Hedmark, og familien Todderud1667-1933 (Hamar)
- Oddleif Grindland – dokumentsamling 1832-1892 (Kristiansand)
- Laugsvesen 1645-1870 (Oslo)
Ifølge arkivloven kan den som avleverer arkiv til Arkivverket (arkivskaper/arkiveier), sette egne vilkår for tilgang til arkivet. Dermed kan en del privatarkiver ha strengere adgangsbestemmelser enn de offentlige arkivene. Vilkårene for innsyn i de enkelte privatarkivene skal normalt finnes på Arkivportalen.