Noark
Noark er en norsk standard for digital dokumentasjonsforvaltning. Standarden er utviklet av og blir vedlikeholdt av Nasjonalarkivet.
§ Lovhjemmel
Kravet om bruk av Noark-godkjente system er ikke videreført i ny lov og forskrift fra 2026. Det betyr at Noark er en frivillig standard.
Arkivforskriften § 28 sier at dersom et statlig organ skal avlevere dokumentasjon som er skapt i et informasjonssystem som er utformet i tråd med Noark 5, skal organet følge retningslinjene i Noark 5 for å produsere uttrekk.
Formålet med standarden er å legge et grunnlag for sikring av organenes arkiv for samtid og fremtid. Standarden skal bidra til enklere og sikrere kontroll med behandling av arkivdokumenter, og den inneholder derfor krav til fangst, forvaltning, bruk og avhending av dokumenter.
Alle aktiviteter som skaper dokumenter som det er viktig at oppbevares og gjenfinnes i autentisk form for en kortere eller lengre periode, skal i prinsippet inngå i en løsning for arkivdanning. Dette er helt uavhengig av om dokumentene inngår i tradisjonell saksbehandling, hvor mange år de skal oppbevares, eller om de skal avleveres til arkivdepot. Standarden er laget ut fra et helhetsperspektiv, med utgangspunkt i arkivets funksjon slik det framstår i virksomhetens økosystem. Hensikten har hele tiden vært å etablere et kravsett som kan sikre at de løsningene som utvikles, fører til en forsvarlig håndtering av elektronisk arkiv.
Et avleveringsuttrekk laget etter Noark, er egnet til langtidslagring.
For å ta i bruk et Noark-godkjent system kan det anskaffes et av de godkjente systemene som er listet på våre nettsider.
Det er også mulig å utvikle sitt eget system.
Fra 01.01.2026 har en ny arkivlov trådt i kraft, med nye regler knyttet til Noark-standarden og informasjonssystem. Hvis du lurer på hvordan dere i din virksomhet skal forholde dere til deres nårværende Noark-godkjente system, se vår side om mulighetene og kravene som ligger i de nye reglene.
Noark (Norsk arkivsystem) ble opprinnelig utviklet av daværende Statens rasjonaliseringsdirektorat som en kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer i statsforvaltningen i 1984, og den etablerte seg raskt som de facto standard. Standarden ble videreutviklet med nye rapporter i 1987 (Noark-2) og 1994 (Noark-3). Videreutviklingen omfattet dels modernisering i tråd med den teknologiske utviklingen, dels utvidelser i systemenes informasjonsinnhold og funksjonalitet.
I 1995 ble det utarbeidet en tilsvarende kravspesifikasjon for kommunal sektor (Koark). Koark bygde på samme prinsipper som Noark, men hadde en del tillegg spesielt tilpasset kommunens behov, som f. eks. politisk saksbehandling i en egen møte- og utvalgsmodul.Noark-4, som kom i 1999, inkluderte spesifikasjonene i Koark og ble en felles standard for offentlig forvaltning.
Noark-4 førte standarden et langt skritt videre ved å spesifisere et fullstendig elektronisk arkivsystem, integrert med e-post og generelle saksbehandlingssystemer.
Første versjon av Noark 5 kom i 2008, og forkortelsen ble endret til å bety Norsk arkivstandard. Denne versjonen av standarden er blitt kontinuerlig oppdatert og vedlikeholdt, og nye versjoner er fortløpende blitt publisert på Arkivverkets sider på Internett.
Noark 5-standarden spesifiserer krav til en arkivkjerne som er ment å skulle inngå som arkivdanningskomponent i andre løsninger, ofte kalt fagsystemer.
– Nå blir Noark enklere og valgfri
Arkivverket har forenklet Noark kraftig. Flere hundre krav er fjernet. – Alle som bruker Noark-løsninger i dag, kan fortsette akkurat som før. Den store endringen […]