Akershus fengsel
Akershus festning har en lang historie som fengsel og straffarbeidsanstalt.
Fra 1739 til 1854 gikk anstalten under navnet Akershus festnings slaveri. Kongelig resolusjon av 15. juni 1822 ga tillatelse til å opprette en arbeidsanstalt på festningen. Fra 1854 gikk slaveriet over til å kalles Akershus straffanstalt. I 1900 ble navnet igjen endret til Akershus landsfengsel. Under andre verdenskrig ble festningen brukt som fengsel for tyske krigsfanger under navnet Kriegswehrmachtgefängnis Akershus. Akershus landsfengsel ble nedlagt i 1950.
Hvilke opplysninger finner du i arkivene?
Arkivet etter Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt begynner i 1767 og oppbevares på Sognsvann i Oslo.
Opplysninger om fangene
Arkivet inneholder mange opplysninger om fangenes liv på festningen. I fangeprotokollene er fangene ført inn i med følgende opplysninger:
- Navn og fangenummer
- Når de kom inn og når de skulle løslates
- Dommen som fangen skulle sone for
- Signalement av fangen
Domsaktene utgjør også en stor del av arkivet, og de omfatter årene 1768-1878. Domsaktene er saksdokumentene for hver enkelt fange, og de inneholder alt som er gjort i en rettssak fra stevning til dom. På Arkivportalen finner du en liste over domsaktene med navn på hver enkelt fange.
Andre protokoller eller bøker som inneholder opplysninger om fangene på festningen er konduiteoversikter, slaverapporter og attestkopibok vedkommende slaver.
Presten
Ved hver straffeanstalt var det en prest som hadde tilsyn. Presten skulle holde gudstjeneste, være sjelesørger og undervise dem som ikke var konfirmert. Det ble ansatt egen prest for Akershus slaveri. Ved slaveriet ble det også ansatt en kateket som skulle bistå presten i arbeidet.
Det finnes protokoller både etter presten og kateketen. I prestens protokoll er det opplysninger om fangenes moralske innstilling og om hvor lett eller vanskelig det var for presten å snakke dem til rette.
Personalet
Festningens kommandant var bestyrer for slaveriene, men det var plassmajoren på Akershus som fungerte som bestyrer for Akershus slaveri. Under plassmajoren sto en overgevaldiger og flere gevaldigere og profosser, som var betjenter eller fangevoktere.
I arkivet finnes det fortegnelse over gevaldigere og profosser fra 1837 og straffejournal for gevaldigere og profosser for årene 1820–1886.
Ved fengselsloven av 1900 fikk anstalten på Akershus festning navnet Akershus landsfengsel. På begynnelsen av 1930-tallet mottok Akershus landsfengsel fanger som var tidligere straffet og som skulle sone en lengre tids straff. Fangene ble satt inn på fellessaler. I 1932 brøt det ut opptøyer flere ganger i landsfengslet. Fengslet ble derfor delvis ombygd, og fra 1937 ble det tatt i bruk som særanstalt for sikrings- og forvaringsdømte.
Arkivet etter Akershus landsfengsel oppbevares på Sognsvann i Oslo.
Opplysninger om fangene
Domsaktene 1898–1940 utgjør den største delen av arkivet etter Akershus landsfengsel. De er ordnet etter fangenummer, og for å finne fangenummeret, må du lete i fangeprotokollene. Årstallene for domsaktene gjelder når fangene kom inn i fengslet.
Opplysninger om fangene finnes også i ulike typer protokoller (bøker), for eksempel:
- Fangeprotokoller 1881–1950
- Brev- og besøksbøker 1882–1950
- Stambøker for fanger 1877–1888
- Fangefortegnelse over sikrings- og forvaringsfanger 20. mars 1935
- Cellebøker 1912–1950
- Vektprotokoller 1882–1950
- Flyttebøker 1918–1932
- Fangelister 1929–1950
- Til- og avgang 1914–1939
Andre serier i arkivet som inneholder opplysninger om fangene er:
- Korrespondanse vedrørende fangene 1926–1956
- Samtalebøker som inneholder direktørens samtaler med fangene 1928–1950
- Refselsesprotokoller 1900–1950
- Protokoller med fangeopplysninger ved kontakt med prest, lege og lærer
Administrasjon, personale, prest, lege og lærer
Arkivet etter Akershus landsfengsel inneholder også materiale vedrørende fengslets administrasjon og personale samt for prest, lege og lærer.
Fotografier
Det finnes også en del fangebilder fra ca. 1927 og en stor konvolutt med bilder tatt i forbindelse med fangeopptøyene i 1932.
Hvordan får du tilgang til arkivene?
Arkivmaterialet etter Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt er fritt tilgjengelig og kan bestilles på Arkivportalen til bruk på lesesalen på Sognsvann.
Arkivkatalogen for Akershus landsfengsel er tilgjengelig på Arkivportalen. Men vær oppmerksom på store deler av arkivet inneholder taushetsbelagte opplysninger. Sperrefristen for opplysninger underlagt taushetshetsplikt er satt til 80 år.
Hvis du ønsker opplysninger fra arkivet etter Akershus landsfengsel, må du derfor kontakte oss nedenfor.
Anstalten på Akershus festning ble okkupert av tyskerne 15. april 1940 og ble brukt som fengsel for tyske krigsfanger under hele okkupasjonen som Kriegswehrmachtgefängnis Akershus.
Kriegswehrmachtgefängnis Akershus 1940–1945
På Sognsvann er det opprettet en samling av registre/kartoteker og protokoller over fanger i flere tyske fengsler og fangeleirer. Her er en oversikt over hele samlingen:
RA/RAFA-5969, Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD
- Serie Ea – Møllergata 19
- Serie Eb – Akershus fengsel (Kriegswehrmachtgefängnis)
- Serie Ec – Åkebergveien fengsel
- Serie Fa – Grini fangeleir
- Serie Fb – Fangeleirene Ulven og Espeland med flere
- Serie Fc – Falstad fangeleir (Polizeihäflingslager Falstad) og Vollan fengsel
- Serie Fd – Fuhlsbüttel tukthus
Fra det tyske fengslet på Akershus festning finnes følgende materiale:
- Fangeprotokoll fra Akershus landsfengsel (Kriegswehrmachtgefängnis) 11. februar 1944
- Kartotekkort over fanger i Akershus fengsel – alfabetisk på etternavn
- Protokoll for Kranken-Revier, desember 1944–9. mai 1945
- Diverse pasientoversikter fra det tyske sykehuset på Akershus (Truppenkrankenbuch des Kriegswehrmachtgefängnis)
- Pathologischanatomische Undersuchungstelle beim Armeeartz Norwegen
Arkivmaterialet fra Akershus fengsel under okkupasjonstiden er fritt tilgjengelig. Men arkivkatalogen for arkiv RA/RAFA-5969 Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD er ikke tilgjengelig på Arkivportalen. For å få opplysninger fra tyske fengsler og fangeleirer, må du derfor kontakte oss nedenfor. Vi trenger da følgende opplysninger:
- Fangens navn og fødselsdato
- Fangenummer – for å finne fram i fangeprotokollene
Et tips før du kontakter oss kan være å sjekke boken Nordmenn i fangenskap. Her får du navn på fangene, hvor de satt i fangenskap og hvor lenge de satt der samt fangenummer.