Skeiv historie – Helsearkiv, private
Har kan du lese om hvordan du finner kilder til skeiv historie i arkivene etter private helseforetak.
Helsearkiver/privat helsevesen (arkivskaper)
Det private helsetilbudet i Norge har gradvis blitt utbygd i takt med det offentlige. Sunnhetsloven av 1860 var starten på et organisert helsevesen med lokal forankring og høy grad av selvstendighet. Siden homofili ble regulert av straffelovgivningen ble det sett på som en kriminell handling, og ikke kun som en sykdom. Fra slutten av 1800-tallet vil det likevel kunne finnes spredte opplysninger om enkeltpersoner i helsearkiver. Ettersom arbeidet med avkriminalisering av homofili skred frem, ble også helsevesenet i større grad involvert i diskusjonen.
Det private helsetilbudet omfatter alt fra privatpraktiserende leger og psykologer til private helseinstitusjoner.
Private har ikke hatt pålegg om å avlevere sine arkiver, men flere har likevel gjort det. Arkivene befinner seg i Arkivverket, hos Norsk helsearkiv, i kommunale arkivinstitusjoner, hos Statsforvalteren eller de er fortsatt bevart i privat regi. Arkiver som er avlevert til en arkivinstitusjon er som regel søkbare på Arkivportalen.no
Eksempler på arkiver som befinner seg i Arkivverket er privatarkivet etter helsedirektør Karl Evang
Relevant arkivmateriale etter privat helsevesen vil i hovedsak være pasientjournaler. Disse er omfattet av taushetspliktsbestemmelsene i helselovgivningen (pasientjournalloven, helseregisterloven, helsepersonelloven). I prosjekter som omfattes av helseforskningsloven, forutsettes godkjenning av Regionaletisk komité (REK).
Forskere kan få tilgang dersom de har et godkjent forskningsprosjekt. Privatpersoner vil sjelden få tilgang til annen informasjon enn den som er relevant for egen helse. Dersom en er ute etter generell informasjon om behandlingstilbud, generelle oppfatninger i helsevesenet om homofili osv., kan det være relevant å lete i rundskriv og korrespondanse fra offentlige organer (direktorat, departement). Se veiledning for offentlige helsevesen.
Det er krevende å finne opplysninger om skeiv historie/homofili. Ofte bør man ha et navn, dato eller et årstall å gå etter. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å søke i avisene ved Nasjonalbiblioteket for så å prøve å finne referanser som kan benyttes i videre arkivsøk. Her kan man for eksempel søke etter paragraf 213 eller begrepene homo eller homofil, og koble opplysninger fra saker om eksempelvis straff med mulig behandling i helsevesenet. En må gjerne følge en “tråd” fra ett arkiv til et annet om man har et saksfelt eller person man leter etter opplysninger om. Graden av sensitivitet på helseopplysninger gjør som nevnt at svært mye er klausulert og utilgjengelig. Har du imidlertid problemstillinger som går lenger tilbake i tid, vil helsearkivene kunne gi interessant informasjon.
Man bør også være oppmerksom på at deler av de private helsearkivene ikke har blitt ordnet på stykknivå, det vil si arkivboks eller protokoll. Dermed vil arkivkatalogen kun være beskrevet på et overordnet nivå på Arkivportalen. Det må også presiseres at det er kun arkiver som er avlevert til en arkivinstitusjon som vil fremgå på arkivportalen.no.